Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) reagerer på regjeringens svake oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i statsbudsjettet. Det mangler konkrete tiltak mot det som truer selve grunnlaget for reindriften: arealinngrep og en offentlig forvaltning som fungerer dårlig.

– Dette er første gang regjeringen setter av penger til oppfølging av kommisjonsrapporten. Da er ikke denne bevilgningen god nok og viser at regjeringen ikke tar oppgjøret med fornorskningspolitikken på alvor, sier leder Inge Even Danielsen i NRL, og fortsetter:

– Dette er symbolpolitikk. Regjeringen unnlater å ta tak i de avgjørende utfordringene for reindriften.

Danielsen påpeker at regjeringen samtidig foreslår å styrke arbeidet med konsesjonsbehandling.

- Aasland sier det er gledelig å se at trenden i tallet på konsesjonssøknader nå øker, og foreslår å styrke saksbehandlingen av nye kraftprosjekter gjennom statsbudsjettet. Da må reindrifta også settes i stand til å møte denne trenden, sier Danielsen.

Reindriften mister livsgrunnlaget

NRL deler Sannhets- og forsoningskommisjonens konklusjoner om at arealinngrep og offentlig forvaltning har bidratt til at rammevilkårene for reindriften over tid har blitt stadig dårligere, og at det sterke presset nå truer grunnlaget for den samiske reindriften.

– Dersom reindriften som en spesifikk samisk næring og urfolksnæring svekkes, vil vi samtidig miste en sentral arena for ivaretakelsen av den samiske kulturen og språket, understreker Danielsen.

Reindriften er avhengig av arealer som gir rom for fleksibilitet og tilpasningsmuligheter når vær, beitesituasjon eller andre forhold tilsier det. Ettersom reindriften over år har tapt store beiteområder som følge av nedbygging, er dette mulighetsrommet mer eller mindre blitt borte i store deler av Reindrifts-Norge.

– På toppen av inngrepstrykket er klimaet i endring, noe som gjør driftsforholdene svært uforutsigbare og mer krevende. Vi har ikke lenger arealer å flytte til når klimaet slår ut. Fleksibiliteten er borte, sier Danielsen.

Fra levende næring til utstillingsvindu

Danielsen advarer mot at reindriften reduseres til et historisk utstillingsvindu fremfor å fortsatt være en levende urfolksnæring.

– Reindriften er i seg selv et fysisk tungt yrke, og arealkonflikter fører også til psykiske belastninger som følge av stress, hets og negativ eksponering i media og på sosiale medier. I det lange løp vil disse belastningene ikke være mulig å bære, sier han.

NRL viser til kommisjonens formulering om at "arealinngrepene i reinbeitedistriktene presser folk ut av det kulturelle fellesskapet som reindriften utgjør, og reduserer mulighetene for å holde ved like samiske tradisjonelle ferdigheter".

– Å rive bena under reindriften som en tradisjonell urfolksnæring vil føre til at viktige kulturkunnskaper og kulturutøvelse blir borte. Dette må tas på ytterste alvor, understreker Danielsen.

Sørsamisk reindrift særlig rammet

Statlige overgrep har vært særlig merkbare for den sørsamiske reindriften. I disse områdene har reineiere gjennom flere generasjoner sittet i rettsak etter rettsak for å bevise reindriftens eksisterende rettigheter.

– I de fleste sakene har reindriften gått ut som den tapende part og blitt pålagt store økonomiske byrder i form av saksomkostninger og erstatninger. Dette har ført til at flere reineiere har måttet gi opp sin drift. Det vitner om at reindriftutøvernes rettsikkerhet opp gjennom historien har vært mer eller mindre fraværende, sier Danielsen.

Mangler konkret handling

NRL savner konkrete tiltak i statsbudsjettet:

  • Ingen oppfølging av SRU II-utredningen om eiendoms- og bruksrettigheter utenfor Finnmark
  • Ingen gjennomgang av reindriftens arealsituasjon i lys av statens folkerettslige forpliktelser, eller utredning av næringens betydning for samisk kultur
  • Ingen revisjon av oreigningslova § 25 om forhåndstiltredelse
  • Ingen sikring av reindriftssamers representasjon i forvaltningen av utmark
  • Ingen revisjon av reindriftsloven som sikrer reindriftens arealrettigheter

– Veien til forsoning krever mer enn utredninger. Vi trenger tiltak som faktisk sikrer at reindriften kan fortsette som en levende urfolksnæring. Et kompetansesenter kan bidra til kunnskap, men det stopper ikke nedbyggingen av våre arealer, avslutter Danielsen.

NBR Stáhtabušeahta birra: Symbolpolitihkka, váilot duohta dagut

Ráđđehus juolluda 7 miljovnna gealboguovddáš-guorahallamii, muhto ii bisset sisabahkkemiid. Boazodoallu šaddá dušše historjjálaš čájáhussan, oaivvilda NBR.

Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) reagere ráđđehusa bánehis čuovvoleapmái Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportii stáhtabušeahtas.  Das váilot čielga doaibmabijut daid áššiid vuostá mat áitet boazodoalu vuođu, nammalassii sisabahkkemat ja almmolaš hálddašeapmi mii doaibmá hejot.

- Dál lea ráđđehus vuohččan juolludan ruđaid čuovvolit kommišuvnna raportta. Dalle ii leat dát juolludeapmi doarvái buorre ja čájeha ahte ráđđehus ii váldde dáruiduhttinpolitihka njulgema duođas, lohká NBR-jođiheaddji Inge Even Danielsen ja joatká:

- Dát lea symbolpolitihkka. Ráđđehus garvá boazodoalu stuorámus hástalusaid.

Danielsen čujuha vel dasa ahte ráđđehus seamma stáhtabušeahtas árvala nannet konsešuvdnameannudemiid.

- Aasland lohká leat illudahttin oaidnit ahte konsešuvdnaohcanlogut lassánit ja árvala nannet ođđa el-fápmoprošeavttaid ohcamiid áššemeannudemiid stáhtabušeahta bokte, dalle ferte boazodoallu maid biddjot dakkár dillái mas nákcejit dustet dán treandda, lohká Danielsen.

Boazodoallu massá birgenlági

NBR lea ovttaoaivilis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna konklušuvnnain das ahte sisabahkkemat ja almmolaš hálddašeapmi lea dagahan ahte boazodoalu rámmaeavttut áiggi mielde leat hedjonan, ja dát garra deaddu dál áitá sámi boazodoalu.

- Jus boazodoallu mii lea erenoamáš sámi ealáhus ja eamiálbmot ealáhus geahnohuvvá, de mii seammás massit guovddáš arena mii áimmahuššá kultuvrra ja giela, deattuha Danielsen.

Boazodoallu ii birge areálaid haga main lea munni fleksibilitehtii ja heiveheapmái dálkki, guohtumiid ja eará áššiid mielde. Go boazodoallu lea áiggiid čađa massán olu eatnamiid sisabahkkemiid geažil, de lea dát heivehanmunni unnit eanet jávkan stuorra oasis boazodoallonorggas.

- Lassin sisabahkkemiidda de lea dálkkádat maid rievdamin, nu boazobargu šaddá eambbo hástaleaddjin ja váddásut einnostit. Mis eai leat šat eatnamat gosa johttát go dálkkádat rievdá. Fleksibilitehta lea jávkan, dadjá Danielsen.

Rievdadit čájáhussan

Danielsen váruha ahte boazodoalu unnidit historjjálaš čájáhussan, ovdalii go ain bissut ealli eamiálbmotealáhussan.

- Boazodoallu iešalddis lea fysalaš lossa bargu, ja areálariiddut dagahit maid psykalaš nođiid hušša, cielahemiid ja negatiiva media- ja sosiála mediaáššid bokte. Šaddá veadjemeahttun dáid nođiid guoddit guhkit áigge, lohká Danielsen.

NBR čujuha kommišuvnna cealkámuššii “sisabahkkemat mat leat orohagain bággejit olbmuid eret dan kultuvrralaš searvevuođas mii boazodoalus lea, ja šaddet unnit vejolašvuođat bajásdoallat sámi árbevirolaš gálggaid”

- Jus njeaidá boazodoalu árbevirolaš eamiálbmotealáhussan de dat mielddisbuktá ahte dehálaš kulturmáhttu ja kulturdoaimmat jávket. Dán ferte atnit hui duođalažžan, deattuha Danielsen.

Máttasámi boazodoallu erenoamážit áitojuvvon

Stáhta vearredagut leat erenoamážit čuohcan máttasámi boazodollui. Dáin guovlluin leat boazodoallit buolvvaid čađa čohkkán diggeáššis diggeášši maŋis, duođaštan dihtii boazodoalu vuoigatvuođaid.

- Eanaš áššiin lea boazodoallit guođđán diggelanja vuoittáhallin ja leat šaddan stuorra ekonomalaš nođiid guoddit áššegoluid ja buhtadusaid máksimiid bokte. Dát leat dagahan ahte máŋga boazodoalli leat šaddan heaitit bohccuiguin. Dát duođašta ahte historjjálaččat ii leat boazodolliin leamaš áktánas riektesihkkarvuohta, lohká Danielsen.

Váilot duohta dagut

NBR váillaha konkrehta doaibmabijuid stáhtabušeahtas:

  • Ii leat makkárge čuovvoleapmi SRU II guorahallamis oamastan- ja geavahanvuoigatvuođain olggobeale Finnmárkku
  • Ii guorahallo leago boazodoalu areáladilli dakkár mii čuovvu stáhta álbmotvuoigatvuođageatnegasvuođaid,  iige guorahallo makkár mearkkašupmi boazodoalus lea sámi kultuvrii
  • Bággolonistan lága § 25 ovddalgihtiiálggahanlobiid birra, ii reviderejuvvo
  • Boazodoalu ovddasteapmi meahccehálddašeamis ii nannejuvvo
  • Boazodoalloláhka ii reviderejuvvo nu ahte boazodoalu areálarievttit nannejuvvojit

- Mii dárbbašat eambbo go guorahallamiid jus galgat olahit soabaheami. Mii dárbbašat doaibmabijuid mat sihkkarastet ahte boazodoallu sáhttá joatkit ealli eamiálbmotealáhussan. Gealboguovddáš sáhttá loktet gelbbolašvuođa, muhto dat ii bisset min eananmassimiid, loahpaha Danielsen.