En reell forsoning krever handling
Statlige myndigheter har gjennom historien systematisk undertrykt reindriften. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges nå opp med taushet. Er det i det hele tatt mulig å få til en reell forsoning spør leder i NRL, Inge Even Danielsen i denne kronikken.
Det vises til innlegg i Nordnorsk debatt v/ Ivar Bjørklund den 15.11.d.å. under overskriften «Sannhetskommisjonens femte pilar ble dessverre ikke behandlet av Stortinget». Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) deler Bjørklunds betraktninger rundt Stortingets vedtak om rapporten. Da innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen ble gjort kjent, sendte NRL ut en pressemelding hvor vi rettet sterk kritikk mot at reindriften ikke var nevnt. I ettertid konstaterer vi at reindriften heller ikke ble omtalt i Stortingets vedtak.
Reindriftens betydning oversett
Fra NRLs side anser vi nedtoningen av reindriften å være et bevisst valg, da statlige myndigheter har industri-interesser som innebærer en storstilt nedbygging av inngrepsfrie naturområder til fordel innen- og utenlandske kapitalkrefter. Gjennom stortingsvedtaket signaliserer statlige myndigheter at forsoning i all hovedsak begrenser seg til språk og samisk kunst. Det er både rett og rimelig at disse områdene styrkes i forsoningsprosessen, men samtidig kommer man ikke unna det faktum at reindriften utgjør det viktigste materielle grunnlaget for den samiske kulturen.
En historie preget av overgrep
Gjennom århundrer har reindriften og menneskene i næringen opplevd overgrep og undertrykking i regi av statlige myndigheter. Målet var å gradvis innskrenke rammevilkårene slik at næringen som en «historisk Overlevering» på sikt kunne avvikles og gi plass til bedre og mer formålstjenlige samfunnsinteresser, slik Lappekommisjonen av 1897 uttrykte det. Tydeligere kunne det ikke sies fra en kommisjon med mandat til å utarbeide forslag til en ny landsdekkende reindriftslov.
Myndighetenes nedlatende syn på reindriften har kommet til uttrykk på flere måter. I det sørsamiske området ga statlige myndigheter ved stattholderen allerede på 1600-tallet bøndene rett til å bruke våpen mot reindriftsbefolkningen ved beitekonflikter, og hvor ethvert forsøk på å forsvare seg fra samisk side ville føre til fengselsopphold i Kristiania. Samene var, med velsignelse fra statlige myndigheter, både rettsløse og fredløse i områdene de oppholdt seg i. Både drap av reindriftsamer og nedslakting av reinflokkene deres var ikke en uvanlig følge av denne politikken.
Koloniseringen av de samiske områdene ble senere formalisert gjennom utredninger og lovarbeid. Ved Felleslappeloven av 1883 fikk blant annet jordbruket fortrinnsrett, både ovenfor reindrift og andre samiske interesser i områdene utenfor Finnmark. Ved Tilleggslappeloven av 1897 ble yttergrensene for det sørsamiske reinbeiteområdet ytterligere innskrenket.
I perioden 1899 til 1915 ble hele 33 kommuner unndratt reindrift, herunder også Trollheimen, hvor reindriften allerede på det tidspunktet hadde en dokumentert tilstedeværelse over 300 år tilbake i tid. Denne saken står fortsatt uløst, selv om det så sent som i 2023 ble utarbeidet en rapport ved Norconsult om status for Trollheimen sijte. Rapporten har etter den tid blitt lagt i en skuff, noe som ettertrykkelig viser mangelen på politisk vilje til oppfølging.
Rapporten fra 2023 kommer i kjølvannet av NTNU-rektors beklagelse over at forskningsinstitusjonen har fastholdt Yngvar Nielsens fremrykningsteori fra 1889. Denne teorien stemplet reindriftsamene som nylige innvandrere og ble brukt som grunnlag i rettsaker som førte til tap av reinbeiteområder.
En politisk strategi
I moderne tid har myndighetene aktivt bidratt til et offentlig ordskifte om reindriften preget av stikkord som «allmenningens tragedie» og «overbeiting». Disse narrativene har blitt akseptert som sannheter, mens årsaken – myndighetenes arealpolitikk – forblir uadressert.
Dette er også årsaken til den statlige tausheten rundt den femte pilaren i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. For at det skal kunne skje en forsoning mellom statlige myndigheter og reindriftsfolket, holder det ikke med en beklagelse. De systematiske overgrepene reindriften har vært utsatt for, krever konkret handling og oppfølging.
Vil det bli en forsoning?
Det som uansett er sikkert, er at statlige myndigheter har mye å be om unnskyldning for, og en tilsvarende lang vei å gå når det gjelder reell forsoning. Spørsmålet er om forsoning med reindriftsfolket blir for kontroversielt til å gjennomføres.
Inge Even Danielsen, leder i NRL.
