En hilsen til alle medlemmer

Publisert:
Inge Even Danielsen
Inge Even Danielsen. Foto: Anja Graven

NRL leder Inge Even Danielsen om årets krav til forhandlingene, klimaendringene, Fosen-saken og lovutkast til ny reindriftslov.

Kjære medlemmer!

Først vil jeg få ønske dere alle et riktig godt nytt år!

Det føles bra å endelig kunne få sende en hilsen gjennom vår nye nettside som lanseres i dag. Vi håper nettsiden vil kunne fungere som en informasjonskanal ut til våre medlemmer og andre som er interessert i vårt arbeid.

Det er mange refleksjoner man kan gjøre seg ved inngangen til et nytt år, spesielt i en tid hvor verdensfreden står på spill og hvor rekordinflasjon har ført til økonomisk krise som også mange i Norge har fått merke. På toppen av dette har klimaendringene ført til stadig flere naturkatastrofer. Ifølge ekspertene er dette faktorer som også kommer til å prege 2023. Utsiktene for 2023 synes å bli nok et tøft år, også for reindriften hvor økonomien allerede har blitt sterkt utfordret som følge av økte priser på varer og tjenester.

Prisutviklingen dannet naturlig et viktig bakteppe for NRLs krav til reindriftsavtale som ble levert Staten ved Landbruks- og matdepartementet den 6. januar i år. Her ble det for det første stilt krav om refusjon på veibruksavgift på drivstoff brukt i reindrift fra og med 1.1.2023. En viktig begrunnelse for dette er at reindriftens driftsmidler ikke brukes vei, og da er det heller ikke rimelig at næringen skal betale veibruksavgift på drivstoff.  For det andre har NRL stilt krav om et ekstraordinært tilskudd til alle siidaandeler på kr. 30 000 som vil være et lite stykke på vei for å sikre reindriftens inntektsvekst og redusere gapet mellom reindrifta og andre grupper i samfunnet. Vi forventer at staten følger dette opp, slik de gjorde med et langt større krav fra landbrukets side i 2022.   

Klimaendringer skaper store bekymringer i reindriften. I løpet av de siste 3 årene har reindriften opplevd 2 krisevintre som følge av skiftende værforhold, med store snømengder og nedising av beitene. I hht. Miljøstatus framgår det at temperaturen i arktiske strøk har økt dobbelt så raskt som i resten av verden sett over en 50 års periode.

Den industrielle utviklingen har i stor grad bidratt til de dramatiske klimautfordringene vi nå står oppe i. Dette er en situasjon som reindriften i ubetydelig grad har bidratt til, men som næringen nå må håndtere for å fortsatt ha ei framtid. Tiltak i forhold til klima inngår som et av prioriteringsområdene for NRLs krav til reindriftsavtale, hvor vi for det første stiller krav om at det etableres et produksjonsuavhengig klimatilskudd på kr. 35.000 pr. siidaandel og reinlag for å kompensere for merutgifter og merarbeid som skyldes klimaendringer. For det andre stiller vi krav om et beitetilskudd på kr. 100 pr. rein i vårflokk. I landbruket har det over flere år eksistert økonomiske tilskuddsordninger knyttet til beitedyr i utmark, herunder beitetilskudd, tilskudd til dyr på utmarksbeite, kulturlandskapstilskudd og arealtilskudd samt regionale miljøtilskudd.  Det er derfor både rett og rimelig at også reindriften ytes beitetilskudd som har dyr på beite gjennom hele året.

Et annet prioriteringsområde for NRLs krav er å øke distriktstilskuddet, bl.a for at distriktenes administrasjon skal kunne gis et økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver m.h.t utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.

Vårt totale krav for ny reindriftsavtale er på 259,7 mill kroner. Vi mottar statens tilbud den 27. januar i år.

Fosen-saken har utviklet seg til en rettspolitisk skandale, hvor Staten v/ OED har bestemt seg for at man må utrede flere temaer for å kunne fatte nytt vedtak i saken. De hevder at kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for behandlingen i rettsinstansene er mangelfullt. NRL kan ikke se at dette er nødvendig da Høyesterett har gjort en svært grundig vurdering av alle relevante sider av saken, og som førte til en dom hvor vindkraftanleggene ble kjent ugyldig.

Den trenering som nå skjer fra OEDs side, står i sterk kontrast til regjeringens løfter i Hurdalsplattformen som går ut på at Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter. Regjeringen bør ta til etterretning Menneskerettighetskomiteens avgjørelse av 22. september 2022, hvor de la til grunn en frist på 180 dager for å avklare hvordan man skal sikre at brudd på artikkel 27 opphører. NRL mener dette også legger føringer for hvordan Fosen-saken skal følges opp. NRL har derfor stilt krav om at et nytt vedtak i saken må foreligge innen 6 måneder regnet f.o.m januar 2023.

Ellers vil jeg på vegne av NRL beklage at vi ikke fikk innvilget en forlenget høringsfrist til Reindriftsrettslovutvalgets forslag til ny reindriftslov fra Sametings side. Reindriftslovforslaget er svært omfattende og reiser flere prinsipielle spørsmål som krever en bred og grundig organisatorisk behandling. Dette har ikke vært mulig innenfor de gitte tidsrammer. Ettersom NRLs høyeste organ er landsmøtet, vil vi likevel kjøre en intern prosess på saken, og hvor forslaget blir behandlet under NRLs landsmøte i Kautokeino i juni 2023. Dette vil danne grunnlaget for vår høringsuttalelse.  

- Inge Even Danielsen