Tirsdag 17. februar startet skolebesøkene i prosjektet Reindriftsambassadører i skolen. Gjennom resten av februar vil opptil 500 tiendeklassinger ved utvalgte skoler i Finnmark og Trøndelag få besøk av to unge reindriftsutøvere som deler kunnskap, erfaringer og personlige historier fra samisk reindrift.
Prosjektet er initiert og eies av Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), og er finansiert av Sametinget gjennom midler i arbeidet mot hets og rasisme. Prosjektleder er Anja Guttorm Graven fra House of Sapmi.
Et møte med menneskene bak reindrifta
Målet med skolebesøkene er å gi ungdom økt kunnskap om samisk reindrift. Både som næring, kultur og livsform, og å gi et ansikt til menneskene bak næringen.
Reindriftsambassadørene vil blant annet fortelle om hverdagen i reindrifta, om lokale forhold i områdene skolene ligger i, om reinen som ressurs og generelt gi innsikt i reindrifta.
I Finnmark er det Mathis Eira, som reiser rundt og besøker skolene, mens Gunilla Påve Wilks har oppdraget i Trøndelags-fylkene.
Kunnskap som motvirker hets og rasisme
– Prosjektet er viktig i arbeidet mot hets og rasisme fordi vi ser en klar sammenheng mellom kunnskapsmangel og hets og ufine kommentarer. Når ungdom får møte reindriftsutøvere og lære om hva reindrift faktisk er, tror vi at det skapes større forståelse og et annet inntrykk av reindrifta enn den man får via majoritetsmedia i dag. Undersøkelser viser også at det er den hetsen som skjer lokalt som også gjør mest vondt, antakelig fordi den blir så personlig. Derfor er en del av skolebesøkene også å bli kjent med reindrifta i det området ungdommene bor i, sier prosjektleder Anja Guttorm Graven.
Reindrift i hele landet
Leder i NRL, Inge Even Danielsen, understreker prosjektets betydning:
– Samisk reindrift drives fra Finnmark i nord til Innlandet i sør. Omtrent 140 kommuner i Norge er reindriftsområder. Mange kommer i kontakt med reindrifta på en eller annen måte, og vi må finne gode måter å leve bedre side om side på. God kunnskap om hverandre gjør det lettere å forstå hverandre og også da kunne hensynta hverandre bedre.
Et pilotprosjekt med nasjonale ambisjoner
– Dette er et pilotprosjekt vi er veldig spente på å teste ut. Målet er å bidra til økt kunnskap og innsikt for å bidra til å redusere konflikter og å motvirke hets og rasisme som reindriftsamer dessverre opplever en del av i dag.
– Vi gleder oss til å gjennomføre skolebesøkene og gi ungdommene et innblikk i samisk reindrift og menneskene bak, avslutter prosjektleder Anja Guttorm Graven.
500 logátluohkálačča ožžot boazodoalloambassadevrraid guossái
Dán dálvvi ožžot birrasiid 500 logátluohkálačča Finnmárkkus ja Trøndelágas erenoamáš gussiid skuvlii. Guokte boazodoallonuora mátkkošteaba ja juohkiba dieđuid, vásáhusaid ja muitalusaid sámi boazodoalus, prošeavttas mii galgá buktit eambbo áddejumi boazodoalu birra ja unnidit vaššiságaid.
Maŋŋebárgga guovvamánu 17.beavvi álge skuvlagalledeamit Boazodoalloambassadevrrat skuvllain prošeavttas. Miehtá guovvamánu galledeaba guokte boazodoallonuora válljejuvvon skuvllaid Finnmárkkus ja Trøndelágas, gos deaivvadeaba logátluohkálaččaiguin. Soai juohkiba dieđuid, vásáhusaid ja persovnnalaš muitalusaid sámi boazodoalus.
Prošeavtta oamasta Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi ja lea ruhtaduvvon Sámedikki bokte, ruđaiguin mat leat várrejuvvon doaimmaide mat galget eastadit vaššiságaid ja rasisma.
Deaivvadit boazodolliiguin
Mihttu skuvlagalledemiin lea addit nuoraide eambbo máhttu sámi boazodoalu birra, sihke ealáhussan, kultuvran ja eallinvuohkin, ja čalmmustahttit olbmuid geat barget bohccuiguin.
Boazodoalloambassevrrat muitaleaba earret eará boazodoalu árgabeaivvis, báikkálaš diliid birra dain guovlluin gos skuvllat leat, makkár resursa boazu lea ja obbalaččat dieđuid boazodoalu birra.
Finnmárkkus lea Mathis Eira guhte galleda skuvllaid, ja Trøndelága-fylkkain lea ges Gunilla Påve Wilks dán ámmáhis.
Diehtojuohkin mii eastada vaššiságaid ja rasismma
– Prošeakta lea dehálaš vaššiságaid ja rasismaeastadeamis, go mii oaidnit ahte diehtemeahttunvuođas vulget vaššiságat ja unohis kommentárat. Go nuorat besset deaivvadit boazosápmelaččaiguin ja oahppat mii boazodoallu duođaid lea, de jáhkkit ahte šaddá eambbo áddejupmi ja eará govva boazodoalus go dat maid oažžot eanetlogumediaid bokte dán áigge. Iskosat čájehat maid ahte dat vaššiságat mat dáhpáhuvvet báikkálaččat bávččagahttet eanemusat, jáhkkimis go dat dávjá šaddá hui persovnnalaš. Danne lea oassi skuvlagalledemiin maid ahte nuorat galget beassat oahpásnuvvat dan boazodollui mii sin guovllus lea, čilge prošeaktajođiheaddji Anja Guttorm Graven.
Boazodoallu miehtá riikka
NBR jođiheaddji, Inge Even Danielsen, deattuha prošeavtta mearkkašumi:
– Sámi boazodoallu lea Finnmárkkus davvin, gitta Innlandii máddin. Birrasiid 140 gielddas Norggas, leat boazodoalloguovllut. Olusat šaddet oktavuhtii boazodoaluin iešguđet ládje, ja mii fertet gávdnat buriid vugiid mo sáhttit buorebut eallit bálddalaga. Buorre máhttu guđet guoibmámet birra dahká ahte lea álkit áddet ja vuhtiiváldit guđet guoibmámet.
Pilohtaprošeakta mas leat stuorra áigumušat
– Dát lea pilohtaprošeakta man lea hui miellagiddevaš iskat. Ulbmil lea ahte galgá šaddat eambbo máhttu ja diehtu, ja dakko bokte eastadit riidduid, vaššiságaid ja rasismma man olu boazodoallit dađi bahábut vásihit jámma dán áigge.
– Mii illudit čađahit skuvlagalledemiid ja addit nuoraide viidát gova boazodoalus ja boazodolliin, loahpaha prošeaktajođiheaddji Anja Guttorm Graven.